Det begynte som en vanlig dag, Ann Christin lurte på om vi skulle trene litt, men siden jeg var på kurs så avtalte hun å trene med Heidi og Hux i steden. Etter trening skulle de komme hit begge to for å hilse på valpene.
Som tenkt så gjort. De trente en runde på Kløfta, og kom hit og fikk susset på valpene lenge og vel. Vi ble enige om å ta en tur på jordet og la Farah, Grozza, Hux, Dina og Casper få leke litt, og tuslet avgårde. Casper var i sitt ess med damer overalt, og kom ut i fra bilen med sin sedvanlige høye "sigarføring". Vi kom ikke langt opp på jordet før han plutselig hylte til, datt sammen og ble helt slapp. Vi skjønte ingen ting, jeg trodde først han hadde skadet en fot, Ann Christin og Heidi trodde kanskje han hadde stukket seg på noe, men det tok ikke mange sekunder før vi forstod at dette var langt alvorligere. I føge Heidi ropte jeg at han holdt på å dø, og Heidi hev seg over ham og dunket ham hardt i siden og prøvde å riste liv i ham. Vi fikk løftet ham opp og løp ned til veien der Finn møtte oss og startet hjerte-lunge redning. Vi fikk ikke noen respons, så vi heiv ham i bilen for å få ham til veterinær mens Finn og Heidi fortsatt jobbet med hjerte-lunger for å holde sirkulasjonen i gang. Det var søndag, og vi fikk ikke tak i noen veterinær på telefon, så vi satte kursen mot veterinærvakten. Men på veien konstanterte Finn at det ikke var noe håp. Casper responderte ikke, og det var ikke mer vi kunne gjøre. Da hadde vi jobbet med ham i over 40 minutter.... Det var helt uvirkelig. Det ene øyeblikket løper han rundt og sjekker damer, i neste øyeblikk er han død.
Vi aner selvfølgelig ikke hvorfor, men han er levert til obduksjon slik at vi forhåpentligvis får et svar.

Casper var en hund som virkelig levde opp til sitt "elleville" navn. Han levde intenst Caspersen, og man merket når han var til stede. Han ga oss mange grå hår med sin trang til å jage ting som rørte seg fortere enn gangfart, og med sin noe intense interesse for damer... Men han var en god gutt, med mange gode egenskaper. Han var en flott familiehund hos Ann Christin, og han var en trygg lekekamerat for Ann Christin sin yngste datter. Han gikk nydelig lydighet, og han var en meget lovende sporhund....Jeg vet at han kommer til å bli dypt savnet og jeg føler virkelig med Ann Christin og hennes familie som har mistet Casper så brått og så alt - alt for tidlig....